Starten på en novelle

Han satt foran vinduet nok en kveld. Bare satt der og stirret. Det var som om det var noen han ventet på. Øynene hans var store og brune. Slitt, blondt hår hang i fettete strimler langs nakken hans. Han hadde ikke klippet seg på år og dag. Navnet hans var ikke det mest oppfinnsomme.

- Nå drar jeg Truls. Det står litt rester fra middagen på kjøkkenet.

Han snudde seg ikke en gang. Jeg begynte å bli litt bekymret for at det var noe galt. Det var ikke bestandig lett for meg å dra på nattskift, når han oppførte seg slik. Jeg sjekket at alle vinduer var låst før jeg låste ytterdøren etter meg. Jeg kunne fremdeles se det tunge blikket hans da jeg var på vei inn i bilen. Nå var det rettet mot meg. Bilen var helt frossen. Jeg satte varmen på fult, samtidig som jeg satte på radioen. Det var Bjørn Eidsvåg sine sanger som ble spilt. Nydelige alle sammen.

Endelig var bilen blitt varm, så jeg satte den i første gir, og gasset på. I speilet kunne jeg fremdeles se Truls sitte med det tunge blikket. Om jeg bare viste hva han tenkte på.