Jeg stod ensom igjen på den forblåste kaia. Jeg kastet skipssekken over høyre skulder og gav meg innover mot byen på jakt etter et losji for natta.
Det var kaldt, og jeg eide jo ikke retningssans. Hvor skulle jeg gå? Det var ikke et eneste hotell i nærheten. Jeg passerte over 20 spisesteder før jeg først kom frem til et lite hus midt i mellom to høyblokker. «Til leie», stod det. Jeg ringte nummeret ved siden av plakaten. En dame tok telefonen. «Hva vil du?» svarte hun men en eldre hes stemme. Man skulle tro hun hadde røyket i over seksti år. Jeg fortalte at jeg stod utenfor det lille huset om var til leie. Damen fikk en myk tone i stemmen. «nøkkelen ligger under dørmatta» fortalte hun.
Etter å ha funnet nøkkelen, låste jeg opp døren og tittet nysgjerrig inn. Det var helt mørkt. Lysbryteren var vanskelig å finne når det var så mørkt som nå. Jeg veltet borti mange møbler, og ting knuste. Etter en god stund med leting fant jeg den. Jeg skulle aldri ha skrudd lyset på. Stedet var møkkete og ekkelt. Jeg hadde aldri luktet noe så vondt før. Det var rett og slett helt ubeskrivelig. Det var ikke mulig! Hvordan kunne det være lov å leie ut noe så utrolig dårlig?
Brukbart?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar